Det var ofte store menneskemengder der Jesus var. Dette var gjerne mennesker med ulike behov og som håpet på at Jesus skulle forandre deres situasjon. Det er noe tiltrekkende ved Jesus som gjør at mennesker opplever seg elsket og sett. En gang det var en stor mengde av mennesker samlet manglet de noe å spise. Dette så Jesus og Han kalte til seg disiplene sine og sa til dem at Han hadde dyp medlidenhet for dem, de hadde vært sammen med Jesus i tre dager og hadde ikke noe å spise. Han sa videre at om Han sendte dem fra seg uten å spise ville de bli utmattet. Han visste at noen av dem også var kommet langveis fra. Her ser vi at Jesus var opptatt av hele mennesket. Ikke bare deres åndelige ve og vel. Han visste tydeligvis også hvor de kom i fra. Jesus er oss ikke som en mengde mennesker, men Han ser oss som enkeltmennesker og kjenner hver og en av oss.
Disiplene spurte Jesus om hvordan de skulle kunne gi disse menneskene brød, da de var i ødemarken. Da spør Jesus om hvor mange brød de har og disiplene svarer, syv brød i tillegg til noen småfisker.
Folkemengden får beskjed om å sette seg og Jesus velsignet brødene og fiskene. Etter å ha velsignet dem, fikk disiplene beskjed om å dele det ut til folket. Alle spiste seg mette og de samlet inn syv kurver med brødstykker som var blitt til overs. Det var omkring 4000 mennesker som hadde spist. Når de hadde spist, sendte Han dem hjem.
Dette forteller oss om Herrens omsorg for oss. Han ser ikke bare på oss som tjenere og en brikke i en plan Han har lagt. Nei, Han bryr seg om at du og jeg skal ha det bra på alle måter. Dette forteller også at når vi kommer til Ham med det vi har, selv om vi tenker at det ikke er så mye å komme med, vil Hans velsignelse mangfoldiggjøre det lille vi har.
Så vi kan være trygge på at Han bryr seg om oss og ikke la oss begrense av våre egne ressurser eller evner, men sette vår lit til Herrens velsignelse. Istedenfor å la det vi opplever som begrensninger i våre liv og omstendigheter, kan vi gi det til Herren og la Hans velsignelse virke gjennom oss.
Les Mark 8: 1-10
